Blue Flower

Basert på tilbakemelding fra personer med stressrelatert utmattelse, avhenger tiden det tar å bli utbrent, av:

  • intensiteten og varigheten på aktiveringen
  • graden av overbelastning, og opplevd sprik mellom kreftene du bruker og dem du har til rådighet

I figuren under ser du en illustrasjon av at man blir raskest utbrent når overbelastningen er stor. En mindre overbelastning kan også føre til utbrenthet, hvis den varer lenge nok uten at du henter deg inn igjen.

Langtids-overbelastning

Ved "langtids-overbelastning" blir man utbrent etter å ha gått på akkord med seg selv over mange, mange år. Det er den totale belastningen i livet som er viktig – ikke kun jobb.

Hvor lang tid tok det før jeg var utbrent? Jeg er ikke sikker - kanskje et par tiår. Jeg har alltid hatt dårlig samvittighet for alt og alle - noe som har drevet meg i alle disse årene. Hva andre synes og mener er svært viktig for meg. Helst skal alt være perfekt - både hjemme og på jobb. Uttrykket "fasadehelvete" er en god beskrivelse for hvordan jeg hadde det.

Korttids-ekstrembelastning

Ved "korttids-ekstrembelastning" blir man utbrent etter virkelig hardkjør på kroppen. Det er vanskelig å si hvor raskt det er mulig å tømme kroppens ressurser og krefter slik at tilstanden blir kronisk. Ved virkelige ekstreme tilfeller vil kanskje et halvt år være nok? Det vanligste er et par år – der belastningen varierer i ulike perioder.

Da jeg fikk drømmejobben, satte jeg i gang uten noen som helst grenser. Jeg jobbet mye ekstra uten å føre timer for det og brukte gjerne natten til hjelp. Hvorfor skulle jeg begrense meg når jeg hadde det så gøy? Etter et år begynte jeg å få de første symptomene på overbelastning. Jeg forsto ikke hva som skjedde og fortsatte som før. Etter to år i drømmejobben, var jeg utbrent.

Hva er vanligst?

Det vi vanligvis hører om er utbrenthet i forbindelse med korttids-ekstrembelastning. Men er dette den vanligste utbrenthetstypen? Korttids-ekstrembelastning er mye lettere å avdekke enn langtids-overbelastning fordi det er tydeligere at personen har vært utsatt for stor belastning. Og selv om symptomene har kommet gradvis, har de likevel kommet raskt nok til at det er mulig å se en endring. Det er derfor mye lettere å se sammenhengen mellom årsak og konsekvens ved korttids-ekstrembelastning enn ved langtids-overbelastning.

Eksempel på forskjell

Et av flere symptomene på utbrenthet er endringer i personlighetstrekk. Mange blir hissige og får veldig kort lunte. Er personens livssituasjon ekstremt belastende, er det lettere for omgivelsene å forklare hvorfor vedkommende har blitt hissig; "Ikke rart hun ikke er seg selv - så stressendes som det er på jobben. Hun jobber jo hele tiden".

Verre er det for en som holder på å bli utbrent etter lang tid med overbelastning som tilsynelatende ikke har vært for stor. Selv om han egentlig er behagelig og diplomatisk av natur, har endringene i personlighetstrekkene skjedd så gradvis og vart over så mange år at folk nå ser han som hissig og "kortluntet". I tillegg er han så vant med disse symptomene, at han har glemt hvordan han egentlig er.

< Forrige side                Neste side >

Linn Anette Solberg
Psykologisk atferdsviter i arbeids- og organisasjonspsykologi
m/videre spesialisering innen stress og utbrenthet