Blue Flower

Det kan være flere grunner til at du aktiverer kroppen for å yte ekstra:

  • press fra deg selv eller andre
  • at du ønsker å fortsette med det du holder på med
  • at du ikke vet at du går utover kroppens grenser

Press fra deg selv eller andre

Bakgrunnen for langvarig aktivering er ofte at du føler deg presset til å oppfylle høye krav fra deg selv eller andre. Eksterne krav kan komme fra arbeidsplassen, hjemmebanen, omgangskretsen og samfunnet. Interne krav styres blant annet av dine behov, vaner, forventninger og drivkrefter. Perfeksjonisme er et eksempel på en drivkraft som kan føre til ustanselig press og uendelige krav.

Høye krav = press?

For høye krav vil ikke automatisk føre til press. Det avgjørende er hvordan vi forholder oss til kravene. Vi kan for eksempel reagere ved å mobilisere alle krefter for frenetiske å oppfylle urealistiske krav eller gjøre noe for å endre kravene slik at de blir mer realistiske.

Ønsker og lystbetonte motiver

Langvarig overbelastning kan også være forårsaket av lystbetonte motiver. Hvis du for eksempel har drømmejobben, kan det være vanskelig å kjenne hvor grensen går når du er «ruset» på engasjement og entusiasme. Flere unge og entusiastiske går rett inn i honningfella (begrep av professor Sørensen). De finner arbeidet så morsomt og spennende at de jobber nesten døgnet rundt – til de klapper sammen.

Selv om du i utgangspunktet ikke mobiliserer kroppen for å utføre arbeidet, kan måten du jobber på likevel føre til aktivering. Hvis du for eksempel pleier å redusere søvnen for å jobbe mer, kan dette over tid lede til overbelastning.

Sene kvelder

Er det fristende å sitte opp om kvelden i stedet for å legge seg – selv om du skal tidlig opp? Kroppen kan til en viss grad kompensere for dette. Men blir underskuddet for stort og langvarig, kan du over tid få symptomer på overbelastning.

Manglende kunnskap og erkjennelse

Kanskje du ikke engang vet at du bruker mer krefter enn det du har, og at du må mobilisere kroppen for å prestere på det nivået du gjør? Når du etter hvert ikke lenger kan yte som før, forstår du ikke hvorfor. I stedet for å stoppe, mobiliserer du heller kroppen enda mer for å kunne fortsette.

Naturlige grenser

Ikke alle presser seg så langt at det går på helsen løs. Noen har naturlige grenser. De står gjerne ekstra på, men lytter til kroppen og henter seg inn igjen før det går for langt. Andre derimot ignorerer kroppens signaler og fortsetter bare videre. Det er disse som står i fare for å bli utbrent.

< Forrige side                Neste side >

Linn Anette Solberg
Psykologisk atferdsviter i arbeids- og organisasjonspsykologi
m/videre spesialisering innen stress og utbrenthet