Blue Flower

Reduser, helst slutt, å mobilisere

For å hente deg inn igjen og få tilbake overskuddet, må du slutte å aktivere kroppen for å yte ekstra. Hvis ikke, vil overbelastningen bare vedvare og tilstanden vil forverres.Jeg vet at dette er lettere sagt enn gjort – spesielt når du ikke er vant med å lytte til kroppen og ta hensyn til dens ressurser. Kanskje du ikke har vært klar over at du har gått utover kroppens grenser?

Tar tid

Min erfaring er at det ved stressrelatert utmattelse, tar relativt lang tid med prøving og feiling før man har fått tilpasset aktivitetsnivået til kreftene man har. Dette skyldes blant annet at man:

  • i utgangspunktet er for optimistiske med hensyn til hvor mye krefter en faktisk har
  • har en oppfatning om hvor mye kroppen burde tåle, og det tar tid å innse realiteten
  • synes en allerede har begrenset seg veldig mye
  • ikke vet eller har erfart enda at selv kortvarige aktiviteter krever energi for å kunne gjennomføres
Hva er mitt riktige aktivitetsnivå?

Dette er et vanskelig spørsmål å svare eksakt på fordi personer er så forskjellige og symptomene kan arte seg ulikt fra person til person. Når jeg veileder personer med stressrelatert utmattelse, kommer jeg selvfølgelig med råd underveis, men tiltross for min lange erfaring er det ikke mulig for meg å vite eksakt hvilket belastningsnivå som er riktig. Det blir derfor ofte mye prøving og justering underveis - og gradvis kommer man nærmere belastningsnivået som kroppen tåler. Denne "kartleggingen" ville muligens gått lettere hvis det hadde vært mulig å måle hvilken fase man er i, men per i dag er ikke det mulig - tiltross for at noen påstår at det er.

Flytt fokus fra aktivitet til ressurser

Prøv og flytt fokuset fra oppgaven du står overfor, og over på kreftene. La ressursene din styre hvilke aktiviteter du gjør og hvordan du utfører dem. Og ikke omvendt; ved at du mobilisere kroppen for å kunne fortsette aktiviteten - og at det dermed er aktiviteten som avgjør hvor lenge du holder på med den og ikke overskuddet.

Kanskje det er lettere for deg heller å ha fokus på pausene? Et råd jeg ofte gir er å legge inn pauser mellom hver aktivitet.

Juster gradvis

Du kan justere (total)belastningen gjennom:

  • antall og hvilke aktiviteter du gjør.
  • varigheten på hver aktivitet. Begrens tiden du holder på med en aktivitet og/eller del den opp i mindre deler der du tar pauser underveis.
  • intensiteten du utfører aktiviteten med. Hvis du har som vane å gjøre alt superraskt, så kan dette være en utfordring. Gjerne begynn med en aktivitet der du fokuserer på å:
    • være avspent i stede for oppjaget, eller
    • puste rolig, lave skuldre og gjør rolige bevegelser.
  • pause mellom aktivitetene. Hvor lang pausen bør være avhenger av formen din og aktivitetens varighet/intensitet; for noen er fem minutter nok, mens andre trenger en halvtime. Hva som skjer i pausene varierer også:
    • For noen er det tilstrekkelig bare å sitte ned, og eventuelt se ut av vinduet, la tankene vandre, lytte til musikk og så videre,
    • andre foretrekker meditasjon,
    • mens andre igjen må ha det helt stille mens de ligger på sofaen.
Endringer over tid

Etterhvert som du blir bedre vil du kunne øke antall aktiviteter, varigheten og intensiteten, og redusere pausene. Selve pausene vil også endre seg. Flere med stressrelatert utmattet, må ligge ned i pausene da det å sitte på en stol er for antrengende fordi de ikke har kreftene som skal til. Men når overskuddet begynner å komme tilbake, merker de at de også kan hente seg inn igjen når de sitter.

Ikke for ambisiøst

Tilpass aktiviteten til hva som er riktig for deg, og ikke begynn for ambisiøst. Kanskje det riktige for deg å gjøre det basale, og ha hvile mellom disse gjøremålene?

< Forrige side                    Neste side >

Linn Anette Solberg
Psykologisk atferdsviter i arbeids- og organisasjonspsykologi
m/videre spesialisering innen stress og utbrenthet